Jager ikke maksimal produksjon

Mjølkekvota var på 430 000 liter, men da noen leieavtaler ble oppsagt på grunn av kvotesalg gikk Anders heller ned i produksjon enn å leie nye kvoter.

- Økonomien i å produsere mere mjølk forsvarer rett og slett ikke leieprisen for kvote, slår Anders fast. Han synes også det er feil at økonomiparameteren Mjølk – Fôr bare tar med de variable kostnadene, mens kapitalkostnadene blir holdt utenom.3

Han innrømmer at han jagde avdrått i begynnelsen etter han tok over. Men som han sier var det ikke veien til frelse for han satt ikke igjen med mer penger. I tillegg ble det mye stress med kyr i kø foran roboten og frykt for at robot eller fôringsanlegg skulle stoppe.

En okse mindre i bingen

Nytt kufjøs ble bygd i 2010, og i 2017 ble det gamle båsfjøset bygd om med stor egeninnsats fra 21 båsplasser og 3 binger til 11 sekserbinger med spaltegulv. Erfaringen har vært at seksokser var en for mye så nå er antallet redusert til fem, og alt som ikke går opp med fem selges ved tremåneders alder. Det eneste Anders angrer seg for er at han ikke bygde med liggebåser i stedet for spaltebinger selv om det ville redusert kapasiteten. - Øverst på ønskelista hvis vi får et bra jordbruksoppgjør i år er et ungdyrfjøs med liggebåser!

Ikke opptatt av utmjølkingshastighet

Det brukes stort sett konvensjonell NRF-sæd i besetningen. Litt REDX-sæd brukers for å ta vare på noen gode morlinjer. Litt Holstein har Anders også prøvd, men krysser tilbake til NRF. Med god kapasitet på roboten er han ikke opptatt av utmjølkingshastighet, men synes det er viktigere å unngå for åpne spenekanaler og lekkasje. Toleransen for sjukdom er liten. Når ei ku har hatt en mastitt følges den opp med konduktivitetsmæling i roboten, hyppigere mjølking og ettermjølking om nødvendig. Kommer det en ny mastitt er slakteriet ubønnhørlig neste stopp. Anders har liten toleranse for den ekstra tidsbruken og de store kostnadene som er forbundet med sjukdom.

- Det er billigere å ha to kyr som mjølker litt mindre enn ei som mjølker svært mye, mener Anders.

Siden han tok over gården i 2018 ser han at bevisst avl med prioritering av egenskaper har gitt resultater for bein, jur og jurhelse. Jurslipp er for eksempel helt ute av besetningen.

- Ei i ku som ikke holder over tid er det ingen vits i å beholde. Min oppgave er å ha kontroll med mordyrene, og så får Geno skaffer oksene.

Prøver at kvigene får to beitesesonger

Anders legger til rette for at kvigene skal få to sesonger på beite. Dermed blir kvigene som ikke er gamle nok til å insemineres ved beiteslipp litt gamle ved kalving og får andre beitesesong høydrektige. Litt senere innkalving gir store og robuste kviger med lette kalvinger og det synes Anders innebærer fordeler som oppveier at de kan bli 29 måneder før de kalver. Kravet er at kvigene må mjølke over 25 kg for å bli med videre.

- Ei kvige til liv betaler seg som en okse, og med to beitesesonger blir det lite arbeid, sier Anders.

Utfordringer på kalvehelse

Selv om Anders lykkes med å holde mange kyr lenge i produksjon forteller han om en del problemer med kalvehelsa. For to år siden kom kryptosporidier inn på fjøset. Med å være rask til å behandle har han klart å holde sjukdommen i sjakk. Kombinasjonen mye mjølk og kryptosporider er sannsynlig årsak til noen tilfeller av enterotoksemi (tarmbakterier produserer giftstoffer som gir kraftig tarmbetennelse og i mange tilfeller død). Vaksinasjon har vist seg å ha god effekt.

Alle får ammetante

Alle kalvene dier ammetanter. En egen binge i fjøset med kalvegjømme er avsatt til dette. I besetningen er det tre dedikerte ammetanter (NRF eller NRFxSimmental), og kalvene ammer fram til de er ca. 3 måneder. Ved behov tas ei ekstra ku ut fra flokken for et ammetante-vikariat i behandlingsbingen. I slike tilfeller velges det kyr som viser litt utslag på konduktivitetsmålingene. For å ha kontroll på om kalven får nok mjølk følger Anders med på «varseltrekanten » i flanken på kalven. Ammeopplegget gir veldig kosete kalver, og Anders forteller at alle dyra som flyttes de 200 meterne leies i grime. Også ved klauvskjæring leies kyrne ut i grime.

«mjølkefeberforkomsten på bare en tredjedel av det den er for distriktet»

Fritt ut og inn

Fra mai til slutten av september går kyrne fritt ut og inn av fjøset. Anders er overbevist om at kyrne holder seg friskere når de får bevege seg og ikke bare gå på flate jorder, men også i bakker og utmark. Med så mye utegang ble klauvskjæringen redusert fra tre til to ganger i året. I tillegg til kubeitet er det på Nordklemoen to kalvebeiter. I tillegg beiter kviger, sinkyr og ammekyr på fire setervoller. Alle dyra unntatt okser over seks måneder er ute på beite. En drøm for Anders er dør ut til et uteareal fra hver oksebinge. Med lufting av en og en binge tror han det kan fungere.

Lite mjølkefeber

Til tross for høg snittalder på kyrne (den eldste er en hundretonner på 15 år) ligger mjølkefeberforkomsten på bare en tredjedel av det den er for distriktet. Anders forklarer det med at alle kyr behandles med Prerumen Ca-liquid fra 3. kalven. I tillegg har han kalket opp jorda, tatt jordprøver og passer på å ikke gjødsle for mye. Enga snus hvert 5. år og nykalvede kyr følges opp med gras av topp kvalitet. Sammen med Lars Terje Nyhus som brukes som fôringsrådgiver er målet å senke urea så mye de tør og bevare et godt vommiljkø. Testen på det er om møkka legger seg som et nybakt wienerbrød. Grovfôropptaket følges opp og ligge ri snitt på 11–12 fôrenheter.

Økonomibrillene på

Anders skjønner ikke helt hvorfor ikke flere mjølkebønder har seks ammekyr. Det utløser eget driftstilskudd og det er et kjempemarked for livdyr. Med bakgrunnen som økonom fra BI og mange år i forsvaret er det ikke så rart at Torpabonden har økonomibrillene på ikke bare nå han utreder for NSG, men også i fjøset. Det er tre ting han mener alltid må fungere i et fjøs: Mjølking – fôring – møkkhåndtering. Et nødstrømsaggregat kostet en del i innkjøp, men ble tjen inn igjen på ett langvarig strømbrudd. Vann fra egne brønner gir null i kommunal vannavgift, men må betale for avløp. Utfôringen skjer med en TKS-fôrutlegger som har vært utrolig driftssikker. Husdyrgjødsla spres med slangeanlegg. På jorder langt fra gården leies semitrailer og container. Kombinert med bestilling av biorest gir dette lave kostnader til kjøring. Etter fratrekk av tilskudd ligger kostnaden på 36 kroner kubikken. Og med husdyrgjødsel har gammel kornjord fått en ny vår med avlinger på 1 000 fôrenheter pr. dekar. I tillegg gir bedre jordhelse helse i fjøset.

Midlere avdrått mer bærekraftig

For Anders er det viktig å ikke bruke opp kua fortest mulig. I stedet for å jage toppyterne har han mer tro på å beholde de som mjølker litt mindre, men som mjølker jamnt og trutt. Da han tok over gården utrangerte han en del dyr med høg avdrått fordi de hadde problemer med jur eller bein. Det senket avdråtten, men betalte seg med lettere fjøsstell.